Etter 20 uker har jeg gått ned nesten 20 kilo. For de som har fulgt med tyder det på en viss stagnasjon de siste ukene, noe jeg ikke kan løpe fra. Hadde jeg løpt mer hadde det kanskje ikke vært nesten, men helt, men slik er altså ståa. 19,4 kilo er ikke 20, men står fremdeles til godkjent i min bok.
Uansett. Med hånda på hjertet kan jeg nå proklamere at jeg endelig er overvektig igjen! Det er f-en meg på tide..
Jeg referer selvsagt til BMI, og at jeg på 20 uker har gått fra "Fedme, klasse 2 / alvorlig fedme" til "Overvektig", noe som er et langt skritt i riktig retning. Jeg har enda en lang vei å gå for å være i nærheten av idealverdier, men så langt er resultatet motiverende.
Ellers er det positivt at jeg endelig har kommet i gang med litt trening. Denne uka bestod det av en 4 timers rolig langkjøring med hund i bånd og bena hastig ruslende på behagelig grusvei, samt en tur på treningsstudio med trening av de større muskelgruppene. Jeg kjenner at sommeren er kommet, og at den værste delen av pollensesongen er over, noe som gjør dørstokkmila kortere.
Planen nå er å levere raceren på service, slik at jeg kan delta på turer med nye venner i sykkelmiljøet i Meldal. Det blir trivsel. Det er jo snart TDF og alle hjerter gledes.
Jeg savner judomatta. Det er mer enn 2 år siden jeg skadet skulderen i det enkelte mener var en en noe impulsiv deltakelse i senior-NM på Levanger. Under skadeavbrekket flyttet vi til Å, og comebacket ble foreløbig lagt på hylla. Nå veier jeg mindre enn under NM, og ser at formen bedrer seg for hver uke. Så får vi se om jeg ikke blir invitert på gjestetrening lenger nord i Trøndelagen etter hvert. :)
søndag 16. juni 2013
mandag 27. mai 2013
Midt i reisen - en oppsummering
Etter 17 uker er jeg halvveis på denne delen av reisen. Jeg har tatt av mer enn 18 kilo og det kjennes godt på kroppen. Det vises også og selv om jeg har valgt å være forsiktig med bildebruk er det på tide med et nytt.
Når jeg ser tilbake på disse første 17 ukene er den viktigste erfaringen at tiden går utrolig fort når man føler man må prestere. Med ukentlige oppdateringer og oppmuntring fra kjente og ukjente er det lett å holde motivasjonen oppe.
Samtidig har det vært hektiske måneder på alle plan. Jobb og oppussing tar tid og energi og fyller kanskje i for stor grad fortsatt dagene. Det er derfor en lettelse å se at det er mulig å gå ned i vekt uten å sette av mye tid til trening. På den andre side er det en skuffelse at dørstokkmila er så lang.
Jeg er godt fornøyd så langt og gleder meg til å ta fatt på en ny uke.
søndag 12. mai 2013
Status quo
Etter 15 uker, og 14 statusoppdateringer, er det på tide å vri litt om på det litterære aspektet. Jeg har tenkt på det lenge, men litt typisk er det kanskje at det skjer nå, etter en uke med litt dårligere resultat enn "vanlig".
200 gram opp er i praksis vekten av de tre bananene og den ene epla til lunch, eller dagens pizza-middag, eller gulerøttene med dipp i går kveld. Det kan tilskrives hva som helst og utgjør lite i det store bildet selv om det definitivt ikke er i henhold til planen. Ingen krise altså. Ingen grunn til å kalle inn kavaleriet. Ikke enda.
Verd å merke seg er at dette er det første platået så langt. Vanligvis skjer det tidligere i prosessen, men det kan åpenbart variere. Man kommer etterhvert til et punkt hvor man gradvis har gitt litt slipp på disiplinen og inntaket ikke lenger er så mye mindre enn uttaket. Det gir seg utslag i statistikken og tangentene langs grafen blir liggende nærmest horisontale.
For min egen del er årsaken ganske klar. Fra å være streng med meg selv de første 10-12 ukene har jeg ubevisst og litt etter litt åpnet opp for større middagsporsjoner og en noe mer kaloririk middagsmeny. Eksempelvis har vi spist restaurantpizza to ganger de siste to ukene, noe som var utenkelig for bare noen uker sider og som selvsagt har en effekt på det totale inntaket.
Spørsmålet er: "Hva gjør jeg nå?"
Litt innstramming må nok til, slik at det ikke glir ut mer enn nødvendig. Samtidig skal livet være levelig også på diett og dietten skal helst ligge nært opptil normalen når trivselsvekta er oppnådd. Det er en iterativ balanseøvelse.
Videre er det kanskje nå at man skal gjøre alvor ut av treningsplanene. Vinteren er definitivt over (for denne gang). Oppussingsprosjektet er kommet til et punkt hvor det ikke tar alle ukens ettermiddager. Kroppsvekta er i mye mindre grad en faktor som gjør dørstokkmila unødig krevende.
I think it's time.
"The Starks, being the lords of the North, strive to always be prepared for the coming of winter, which hits their lands the hardest."
200 gram opp er i praksis vekten av de tre bananene og den ene epla til lunch, eller dagens pizza-middag, eller gulerøttene med dipp i går kveld. Det kan tilskrives hva som helst og utgjør lite i det store bildet selv om det definitivt ikke er i henhold til planen. Ingen krise altså. Ingen grunn til å kalle inn kavaleriet. Ikke enda.
Verd å merke seg er at dette er det første platået så langt. Vanligvis skjer det tidligere i prosessen, men det kan åpenbart variere. Man kommer etterhvert til et punkt hvor man gradvis har gitt litt slipp på disiplinen og inntaket ikke lenger er så mye mindre enn uttaket. Det gir seg utslag i statistikken og tangentene langs grafen blir liggende nærmest horisontale.
For min egen del er årsaken ganske klar. Fra å være streng med meg selv de første 10-12 ukene har jeg ubevisst og litt etter litt åpnet opp for større middagsporsjoner og en noe mer kaloririk middagsmeny. Eksempelvis har vi spist restaurantpizza to ganger de siste to ukene, noe som var utenkelig for bare noen uker sider og som selvsagt har en effekt på det totale inntaket.
Spørsmålet er: "Hva gjør jeg nå?"
Litt innstramming må nok til, slik at det ikke glir ut mer enn nødvendig. Samtidig skal livet være levelig også på diett og dietten skal helst ligge nært opptil normalen når trivselsvekta er oppnådd. Det er en iterativ balanseøvelse.
Videre er det kanskje nå at man skal gjøre alvor ut av treningsplanene. Vinteren er definitivt over (for denne gang). Oppussingsprosjektet er kommet til et punkt hvor det ikke tar alle ukens ettermiddager. Kroppsvekta er i mye mindre grad en faktor som gjør dørstokkmila unødig krevende.
I think it's time.
"The Starks, being the lords of the North, strive to always be prepared for the coming of winter, which hits their lands the hardest."
søndag 5. mai 2013
Uke 14: -0,6 kilo (Tot: -16,8)
Jeg observerer at vektreduksjonen er ganske stabil fra uke til uke, noe som forsåvidt speiler at jeg ikke varierer stort verken i aktivitet eller inntak. Noe variasjon blir det selvsag likevel. Denne lørdagen ble det for eksempel pizza med mye godt tilbehør i restaurant på Fannrem i Orkdal, noe som var et fint avbrekk i kosthold og hjemmerutiner. Ellers har uka altså gått som de fleste andre uker.
På kostholdsfronten er det dog endringer på gang. Jeg er i ferd med å droppe yoghurt til fordel for melk. Litt fordi det er praktisk, litt fordi det er økonomisk, men mest fordi jeg etter hvert har kommet til at jeg synes müsli med melk er vel så godt som müsli med yoghurt. Rent kalorimessig er det heller ikke store forskjellene mellom produktene.
Hverdagene fremover vil altså bestå av 300g Axa Müsli Frukt, med ca en halv liter melk fordelt på 2 måltid (frokost og lunch). Ut over dette spiser jeg den middagen vi lager den dagen og stort sett så mye frukt jeg føler for.
Av milepæler befinner jeg meg nå i ingenmannsland. Jeg har ca 1,5 kilo ned til klasseskille hvis man tenker BMI/KMI, og det er jo noe å se frem til. Med kroppsvekt over 105 kg har jeg i følge skalaen "Fedme, klasse 1", men jeg under 105 kg bare er å regne som "overvektig", noe som i følge media gjelder forholdsvis mange nordmenn for tida. Hvis man ser på min private statistikk er det ca 2 uker til dette skjer.
Baderommet er så godt som ferdig. Det er helt klart innenfor Sunnpappa-konseptet å drive med oppussing, men kun så lenge det ikke går på bekostning av pappa-rollen, noe jeg føler det har gjort i det siste. Ser frem til en pause med fokus på familieliv og gode opplevelser. Det blir både godt og trivelig.
c
På kostholdsfronten er det dog endringer på gang. Jeg er i ferd med å droppe yoghurt til fordel for melk. Litt fordi det er praktisk, litt fordi det er økonomisk, men mest fordi jeg etter hvert har kommet til at jeg synes müsli med melk er vel så godt som müsli med yoghurt. Rent kalorimessig er det heller ikke store forskjellene mellom produktene.
Hverdagene fremover vil altså bestå av 300g Axa Müsli Frukt, med ca en halv liter melk fordelt på 2 måltid (frokost og lunch). Ut over dette spiser jeg den middagen vi lager den dagen og stort sett så mye frukt jeg føler for.
Av milepæler befinner jeg meg nå i ingenmannsland. Jeg har ca 1,5 kilo ned til klasseskille hvis man tenker BMI/KMI, og det er jo noe å se frem til. Med kroppsvekt over 105 kg har jeg i følge skalaen "Fedme, klasse 1", men jeg under 105 kg bare er å regne som "overvektig", noe som i følge media gjelder forholdsvis mange nordmenn for tida. Hvis man ser på min private statistikk er det ca 2 uker til dette skjer.
Baderommet er så godt som ferdig. Det er helt klart innenfor Sunnpappa-konseptet å drive med oppussing, men kun så lenge det ikke går på bekostning av pappa-rollen, noe jeg føler det har gjort i det siste. Ser frem til en pause med fokus på familieliv og gode opplevelser. Det blir både godt og trivelig.
c
søndag 28. april 2013
Uke 13: -0,7 kilo (Tot: -16,2)
For de av dere som lurer har jeg fremdeles ikke kommet i gang med noe trening, verken hjemme eller i noen som helst organisert form. Som nevnt i januar er planen å komme i gang med trening man kan gjøre hjemme, og det er fremdeles et mål. Et viktigere mål for tiden, er likevel å få ferdig oppussinga av badet, noe som forsåvidt også innebærer fysisk aktivitet i hverdagen. Prioriteringer, prioriteringer..
Det er på mange måter like greit. Hvis man dekker det daglige aktivitetsbehovet med noe som er nyttig og har egenverdi, er det egentlig det beste. Utfordringen om å komme i god nok form til å greie opptakskravene til politihøgskolen er uansett akseptert, og dermed vil nok trening tvinge seg fram, før eller siden.
Jeg er godt fornøyd med at det går riktig vei til tross for at jeg ikke har vært spesielt disiplinert denne uka. Fredag unnet meg for eksempel en Triple Meat Cowboy Burger med tilhørende halvliter på TGIF i hovedstaden. Jeg tok toget nedover og hadde med meg frukt og drikke, i stedet for å kjøpe pizza og pølse i kafeen. Det går helt fint å gå ned i vekt samtidig som man koser seg, bare man planlegger litt.
Clarion Hotell Royal Christiania er forøvrig nok et hotell som vet å sette frem frukt når man er der på konferanse, kurs eller møter. Det er topp! Da gikk det an å nyte dessert til lunchen, uten å ha dårlig samvittighet av den grunn.
Ny uke, nye muligheter!
Det er på mange måter like greit. Hvis man dekker det daglige aktivitetsbehovet med noe som er nyttig og har egenverdi, er det egentlig det beste. Utfordringen om å komme i god nok form til å greie opptakskravene til politihøgskolen er uansett akseptert, og dermed vil nok trening tvinge seg fram, før eller siden.
Jeg er godt fornøyd med at det går riktig vei til tross for at jeg ikke har vært spesielt disiplinert denne uka. Fredag unnet meg for eksempel en Triple Meat Cowboy Burger med tilhørende halvliter på TGIF i hovedstaden. Jeg tok toget nedover og hadde med meg frukt og drikke, i stedet for å kjøpe pizza og pølse i kafeen. Det går helt fint å gå ned i vekt samtidig som man koser seg, bare man planlegger litt.
Clarion Hotell Royal Christiania er forøvrig nok et hotell som vet å sette frem frukt når man er der på konferanse, kurs eller møter. Det er topp! Da gikk det an å nyte dessert til lunchen, uten å ha dårlig samvittighet av den grunn.
Ny uke, nye muligheter!
søndag 21. april 2013
Uke 12: -1,1 kilo
Å skrive statusrapport krever sin mann.
Kreativitet må til, hver eneste gang.
Denne uka var fin, med rapport på rim,
med melodi blir det vel sang?
En komma en kilo er bra.
Det feires med et forsikig "Hurra!".
Uka var rolig, hovedsakelig tilbrakt i bolig.
Men nyheter, det skal man ha!
Og hva har vel skjedd siden sist?
Lite egentlig, noe her, noe hist.
Vegger er lekta, takplater er hekta.
Ikke alt er i henhold til frist...
Over 15 kilo er borte.
På 12 uker har jeg gjort det.
Det er lenge igjen, bare følg på, min venn!
Snart kommer sommer, reduksjon så det monner!
Slitsomt i grunn, å rime mot bunn'.
Jeg jukser! - Nå har jeg gjort det.
Kreativitet må til, hver eneste gang.
Denne uka var fin, med rapport på rim,
med melodi blir det vel sang?
En komma en kilo er bra.
Det feires med et forsikig "Hurra!".
Uka var rolig, hovedsakelig tilbrakt i bolig.
Men nyheter, det skal man ha!
Og hva har vel skjedd siden sist?
Lite egentlig, noe her, noe hist.
Vegger er lekta, takplater er hekta.
Ikke alt er i henhold til frist...
Over 15 kilo er borte.
På 12 uker har jeg gjort det.
Det er lenge igjen, bare følg på, min venn!
Snart kommer sommer, reduksjon så det monner!
Slitsomt i grunn, å rime mot bunn'.
Jeg jukser! - Nå har jeg gjort det.
søndag 14. april 2013
Uke 11: -1,9 kilo
Ny uke og ny status.
1,9 kilo i nedgang betyr 109,8 kilo på vekta. Tallmessig er det lite å si om saken. Totalt har jeg gått ned 14,4 kilo på 11 uker. Tallet er ikke spesielt rundt og ikke spesielt balansert heller. Det er bare et tall. Tilfeldigvis det samme tallet som står på den siste batteridrillen jeg kjøpte. Nuff said.
Uka har vært preget av at poden har vært syk. Laber allmenntilstand, en del feber, null stemme. Far i huset har 'tatt etter' sønnen i så måte, og har også vært rimelig blek de siste dagene. Jeg har spist bra etter forholdene, men ikke spesielt mye. Feberen brenner nok av en kalori eller to, den også.
Jeg var for øvrig på todagers kurs på hotell i byen denne uka. Der var det god, varm lunch begge dagene og dårlig med müsli til frokost. I slike tilfeller er det godt å ha et par triks i ermet:
1: Lass på med proteiner. Rent kylling eller svinekjøtt er fint. Samme med fisk.
2: Fyll resten av tallerkenen med grønnsaker.
3: Vær beskjeden når det kommer til ris, pasta og poteter.
4: Spis nok til at du ikke føler for dessert.
De som kjenner meg godt kan kanskje le litt av punkt 4, men dessert er jeg for tida faktisk veldig forsiktig med.
Hvis du er på et skikkelig kurssted har de tilbud om frukt i pausene. Det hadde vi denne gangen, og det er bra. Det at vi også hadde tilbud om gratis softis og popkorn i pausene er nesten ufint, men det stod heldigvis langt unna og fristet lite.
Uka som kommer blir fin. Bare hverdager i sikte og alt ligger til rette for at det skal være enkelt å leve sunt.
1,9 kilo i nedgang betyr 109,8 kilo på vekta. Tallmessig er det lite å si om saken. Totalt har jeg gått ned 14,4 kilo på 11 uker. Tallet er ikke spesielt rundt og ikke spesielt balansert heller. Det er bare et tall. Tilfeldigvis det samme tallet som står på den siste batteridrillen jeg kjøpte. Nuff said.
Uka har vært preget av at poden har vært syk. Laber allmenntilstand, en del feber, null stemme. Far i huset har 'tatt etter' sønnen i så måte, og har også vært rimelig blek de siste dagene. Jeg har spist bra etter forholdene, men ikke spesielt mye. Feberen brenner nok av en kalori eller to, den også.
Jeg var for øvrig på todagers kurs på hotell i byen denne uka. Der var det god, varm lunch begge dagene og dårlig med müsli til frokost. I slike tilfeller er det godt å ha et par triks i ermet:
1: Lass på med proteiner. Rent kylling eller svinekjøtt er fint. Samme med fisk.
2: Fyll resten av tallerkenen med grønnsaker.
3: Vær beskjeden når det kommer til ris, pasta og poteter.
4: Spis nok til at du ikke føler for dessert.
De som kjenner meg godt kan kanskje le litt av punkt 4, men dessert er jeg for tida faktisk veldig forsiktig med.
Hvis du er på et skikkelig kurssted har de tilbud om frukt i pausene. Det hadde vi denne gangen, og det er bra. Det at vi også hadde tilbud om gratis softis og popkorn i pausene er nesten ufint, men det stod heldigvis langt unna og fristet lite.
Uka som kommer blir fin. Bare hverdager i sikte og alt ligger til rette for at det skal være enkelt å leve sunt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)