I ungdomsårene trente jeg mye. Jeg var svært aktiv i judo-miljøet på hjemstedet og trente også mye styrke ved siden av kampsporten. Jeg har alltid vært høy og sterk i kroppen, og som 19-åring gikk jeg inn i forsvaret med 93 kg godt trent kropp.
I løpet av tida i forsvaret gikk jeg opp 10 kg. Det var ikke samme aktivitetsnivå der som jeg var vant til hjemme, og motivasjonen for å trene ekstra på kveldene var etterhvert fullstendig fraværende. Aktivitetsnivået på dagene var likevel høyt og jeg merket stor nivåforskjell mellom forsvaret og sydenferie sommeren før jeg begynte å studere. I løpet av en liten 14-dagersperiode gikk jeg opp enda 10 kilo, noe jeg da opplevde som kuriøst og interessant, mer enn skremmende.
Jeg startet studietida med 113 kilo på vekta, altså 20 kg mer enn bare 12 måneder før. Fokuset ble da satt på studier og livet rundt, og treningen ble på nytt neglisjert. I løpet av årene som fulgte varierte vekta mellom 110 og 125 kilo, alt etter motivasjon og humør.
I 2009 giftet jeg meg, og i den forbindelse gikk jeg ned mer enn 25 kilo på ca 5 måneder. Med riktig motivasjon og et godt opplegg var det både enkelt og moro! På bryllupsdagen var jeg 100 blank, og følte meg i topp form.
Likevel var ikke endringen etablert i kosthold og vaner, og i årene som fulgte har vekta, etter en oppgang samme år, holdt seg på ca 115kg pluss/minus 10kg.
Jeg er dårligere trent og har helt sikkert en del mindre muskelmasse i dag enn da jeg gikk inn i forsvaret i 1999, så det burde være mulig å veie inn et stykke under 93 kilo, sånn i prinsippet. Dette er det greit å ha i bakhodet når man nå skal stille seg på vekta og se hva man har å jobbe med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar