Midt i reisen - en oppsummering

Etter 17 uker er jeg halvveis på denne delen av reisen.  Jeg har tatt av mer enn 18 kilo og det kjennes godt på kroppen. Det vises også og selv om jeg har valgt å være forsiktig med bildebruk er det på tide med et nytt.

Når jeg ser tilbake på disse første 17 ukene er den viktigste erfaringen at tiden går utrolig fort når man føler man må prestere. Med  ukentlige oppdateringer og oppmuntring fra kjente og ukjente er det lett å holde motivasjonen oppe.

Samtidig har det vært hektiske måneder på alle plan. Jobb og oppussing tar tid og energi og fyller kanskje i for stor grad fortsatt dagene. Det er derfor en lettelse å se at det er mulig å gå ned i vekt uten å sette av mye tid til trening. På den andre side er det en skuffelse at dørstokkmila er så lang.

Jeg er godt fornøyd så langt og gleder meg til å ta fatt på en ny uke.

Status quo

Etter 15 uker, og 14 statusoppdateringer, er det på tide å vri litt om på det litterære aspektet. Jeg har tenkt på det lenge, men litt typisk er det kanskje at det skjer nå, etter en uke med litt dårligere resultat enn "vanlig".

200 gram opp er i praksis vekten av de tre bananene og den ene epla til lunch, eller dagens pizza-middag, eller gulerøttene med dipp i går kveld. Det kan tilskrives hva som helst og utgjør lite i det store bildet selv om det definitivt ikke er i henhold til planen. Ingen krise altså. Ingen grunn til å kalle inn kavaleriet. Ikke enda.

Verd å merke seg er at dette er det første platået så langt. Vanligvis skjer det tidligere i prosessen, men det kan åpenbart variere. Man kommer etterhvert til et punkt hvor man gradvis har gitt litt slipp på disiplinen og inntaket ikke lenger er så mye mindre enn uttaket. Det gir seg utslag i statistikken og tangentene langs grafen blir liggende nærmest horisontale.

For min egen del er årsaken ganske klar. Fra å være streng med meg selv de første 10-12 ukene har jeg ubevisst og litt etter litt åpnet opp for større middagsporsjoner og en noe mer kaloririk middagsmeny. Eksempelvis har vi spist restaurantpizza to ganger de siste to ukene, noe som var utenkelig for bare noen uker sider og som selvsagt har en effekt på det totale inntaket.

Spørsmålet er: "Hva gjør jeg nå?"

Litt innstramming må nok til, slik at det ikke glir ut mer enn nødvendig. Samtidig skal livet være levelig også på diett og dietten skal helst ligge nært opptil normalen når trivselsvekta er oppnådd. Det er en iterativ balanseøvelse.

Videre er det kanskje nå at man skal gjøre alvor ut av treningsplanene. Vinteren er definitivt over (for denne gang). Oppussingsprosjektet er kommet til et punkt hvor det ikke tar alle ukens ettermiddager. Kroppsvekta er i mye mindre grad en faktor som gjør dørstokkmila unødig krevende.

I think it's time.


"The Starks, being the lords of the North, strive to always be prepared for the coming of winter, which hits their lands the hardest."

Uke 14: -0,6 kilo (Tot: -16,8)

Jeg observerer at vektreduksjonen er ganske stabil fra uke til uke, noe som forsåvidt speiler at jeg ikke varierer stort verken i aktivitet eller inntak. Noe variasjon blir det selvsag likevel. Denne lørdagen ble det for eksempel pizza med mye godt tilbehør i restaurant på Fannrem i Orkdal, noe som var et fint avbrekk i kosthold og hjemmerutiner. Ellers har uka altså gått som de fleste andre uker.

På kostholdsfronten er det dog endringer på gang. Jeg er i ferd med å droppe yoghurt til fordel for melk. Litt fordi det er praktisk, litt fordi det er økonomisk, men mest fordi jeg etter hvert har kommet til at jeg synes müsli med melk er vel så godt som müsli med yoghurt. Rent kalorimessig er det heller ikke store forskjellene mellom produktene.

Hverdagene fremover vil altså bestå av 300g Axa Müsli Frukt, med ca en halv liter melk fordelt på 2 måltid (frokost og lunch). Ut over dette spiser jeg den middagen vi lager den dagen og stort sett så mye frukt jeg føler for.

Av milepæler befinner jeg meg nå i ingenmannsland. Jeg har ca 1,5 kilo ned til klasseskille hvis man tenker BMI/KMI, og det er jo noe å se frem til. Med kroppsvekt over 105 kg har jeg i følge skalaen "Fedme, klasse 1", men jeg under 105 kg bare er å regne som "overvektig", noe som i følge media gjelder forholdsvis mange nordmenn for tida. Hvis man ser på min private statistikk er det ca 2 uker til dette skjer.

Baderommet er så godt som ferdig. Det er helt klart innenfor Sunnpappa-konseptet å drive med oppussing, men kun så lenge det ikke går på bekostning av pappa-rollen, noe jeg føler det har gjort i det siste. Ser frem til en pause med fokus på familieliv og gode opplevelser. Det blir både godt og trivelig.

c