Etter 20 uker har jeg gått ned nesten 20 kilo. For de som har fulgt med tyder det på en viss stagnasjon de siste ukene, noe jeg ikke kan løpe fra. Hadde jeg løpt mer hadde det kanskje ikke vært nesten, men helt, men slik er altså ståa. 19,4 kilo er ikke 20, men står fremdeles til godkjent i min bok.
Uansett. Med hånda på hjertet kan jeg nå proklamere at jeg endelig er overvektig igjen! Det er f-en meg på tide..
Jeg referer selvsagt til BMI, og at jeg på 20 uker har gått fra "Fedme, klasse 2 / alvorlig fedme" til "Overvektig", noe som er et langt skritt i riktig retning. Jeg har enda en lang vei å gå for å være i nærheten av idealverdier, men så langt er resultatet motiverende.
Ellers er det positivt at jeg endelig har kommet i gang med litt trening. Denne uka bestod det av en 4 timers rolig langkjøring med hund i bånd og bena hastig ruslende på behagelig grusvei, samt en tur på treningsstudio med trening av de større muskelgruppene. Jeg kjenner at sommeren er kommet, og at den værste delen av pollensesongen er over, noe som gjør dørstokkmila kortere.
Planen nå er å levere raceren på service, slik at jeg kan delta på turer med nye venner i sykkelmiljøet i Meldal. Det blir trivsel. Det er jo snart TDF og alle hjerter gledes.
Jeg savner judomatta. Det er mer enn 2 år siden jeg skadet skulderen i det enkelte mener var en en noe impulsiv deltakelse i senior-NM på Levanger. Under skadeavbrekket flyttet vi til Å, og comebacket ble foreløbig lagt på hylla. Nå veier jeg mindre enn under NM, og ser at formen bedrer seg for hver uke. Så får vi se om jeg ikke blir invitert på gjestetrening lenger nord i Trøndelagen etter hvert. :)
